Loading
Frydenlund Strand

Sammen i sentrum

Rigmor Søvik Soleglad og Alphonse del Barco Soleglad kunne ikke fått det bedre enn de hadde det i eneboligen i Vestmarka. Trodde de. 

De kom til Sortland i 1977 og fant seg godt til rette med jobb, venner og godt naboskap. Da de for nærmere to år siden begynte å orientere seg i leilighetsmarkedet, snuste de også på dette markedet i Harstad. De endte opp med å vrake både hjembyen og det store utland til fordel for leilighet i nyoppført bygg i Sortland sentrum.

– Vi både forventet og fryktet en del støy, men vi hører faktisk ikke en eneste lyd. Leiligheten kunne gjerne ha ligget i Antarktis, – lydmessig sett.

For Rigmor og Alphonse handlet det om å gjøre det enkelt for seg selv. De ønsket å kunne reise samt besøke barn og barnebarn uten å bekymre seg for overgrodd plen og nedsnødd hus. De endte opp med så mye mer enn bare å ha det lettvint. Det er lett å være livsnyter i Sortland sentrum med kort vei til det meste. Bilen er nesten ikke i bruk. Man kan trygt si at det er miljøvennlig å bo i sentrum, – og de anser deg selv for å være en del av det mye omtalte ”grønne skiftet”, sier de med et smil. Med Kulturfabrikken som nærmeste nabo, får de tilfredsstilt sitt behov for kino, konserter og teater. De ser bare fordeler ved å bo slik de gjør.

– Men dere ser ikke havet herfra?

– Det er helt sekundært for oss. Om vi skulle få det behovet, kan vi gå 100 meter fra døra, så ser vi havet.

Over flere år har det vokst opp boligprosjekter sentralt på Sortland, noe som åpner for et enklere og mer sosialt liv, – og kanskje en ny livsstil for noen. Det gamle nabolaget i Vestmarka har gjennomgått et generasjonsskifte, og husene er igjen fylt med småbarnsfamilier.

– Men dette sentrumslivet, er det bare for pensjonister?

– Nei, det bor også en del unge mennesker her, men ingen med barn.

– Som pensjonister er vi kanskje en del av en trend, sier Alphonse, og fortsetter:

– Det viktigste er at vi trives og er sammen. Som det heter: ”My home is my castle”, men lett omskrevet vil jeg si: ”My home is where my wife is”.

Ønsker dere også et godt liv i sentrum sammen, ta kontakt med våre meglere for å sjekke ut muligheten for en leilighet på Frydenlund Strand med havet som nærmeste nabo og byen rett i ryggen. Klikk her for å kontakte oss.

Rigmor Søvik Soleglad og Alphonse del Barco Soleglad kunne ikke fått det bedre enn de hadde det i eneboligen i Vestmarka. Trodde de. 

De kom til Sortland i 1977 og fant seg godt til rette med jobb, venner og godt naboskap. Da de for nærmere to år siden begynte å orientere seg i leilighetsmarkedet, snuste de også på dette markedet i Harstad. De endte opp med å vrake både hjembyen og det store utland til fordel for leilighet i nyoppført bygg i Sortland sentrum.
– Vi både forventet og fryktet en del støy, men vi hører faktisk ikke en eneste lyd. Leiligheten kunne gjerne ha ligget i Antarktis, – lydmessig sett.

For Rigmor og Alphonse handlet det om å gjøre det enkelt for seg selv. De ønsket å kunne reise samt besøke barn og barnebarn uten å bekymre seg for overgrodd plen og nedsnødd hus. De endte opp med så mye mer enn bare å ha det lettvint. Det er lett å være livsnyter i Sortland sentrum med kort vei til det meste. Bilen er nesten ikke i bruk. Man kan trygt si at det er miljøvennlig å bo i sentrum, – og de anser deg selv for å være en del av det mye omtalte ”grønne skiftet”, sier de med et smil. Med Kulturfabrikken som nærmeste nabo, får de tilfredsstilt sitt behov for kino, konserter og teater. De ser bare fordeler ved å bo slik de gjør.
– Men dere ser ikke havet herfra?
– Det er helt sekundært for oss. Om vi skulle få det behovet, kan vi gå 100 meter fra døra, så ser vi havet.

Over flere år har det vokst opp boligprosjekter sentralt på Sortland, noe som åpner for et enklere og mer sosialt liv, – og kanskje en ny livsstil for noen. Det gamle nabolaget i Vestmarka har gjennomgått et generasjonsskifte, og husene er igjen fylt med småbarnsfamilier.
– Men dette sentrumslivet, er det bare for pensjonister?
– Nei, det bor også en del unge mennesker her, men ingen med barn.
– Som pensjonister er vi kanskje en del av en trend, sier Alphonse, og fortsetter:
– Det viktigste er at vi trives og er sammen. Som det heter: ”My home is my castle”, men lett omskrevet vil jeg si: ”My home is where my wife is”.

TAGS